JUNI 2009

Etter en lang periode med bloggtørke skal jeg nå prøve å komme igang igjen. Som gamle bloggvenner kanskje har fått med seg så har vi hatt et kull med valper her i sommer. I tillegg har jeg hatt problemer med skuldre, nakke og rygg og har rett å slett ikke greid å sitte med pc. Har laget en kavalkade med bilder og tekst om litt av sommerens hendelser.

Valpene ute på gulvet for første gang. De blir godt passet på av mamma Ronja og bror Bamse. Valpene til Ronja var så store at de måtte ha litt hjelp til å få labbene under seg. Hjelpen fikk de i form av en elastisk sele som vi lagde til dem. Kjempe effektivt.

Vegard koser seg i valpekassen

Matpause.

Besøk av nabojenta Amalie.

Lekestund med matmor på stuegulvet.

Utvidelse av hundegården!

Vi har doblet størrelsen på den. Vi trenkte mer plass for å lage valpegård og på sommerstid er det ingen plasser hundene kan springe løs, p.g.a båndtvang, så vi fant ut at vi like godt kunne ta noe av plenen til hundgård. Her holder Atle og Vegard på å sette opp gjerdet.

Svigerbror Jarle var også å hjalp oss

Vegard og hundene tester den nye hundegården. Nå har de god plass til å springe rundt å leke. Hundene ser ut til å stortrives med det nye uteområdet sit.

Valpene ute for første gang. Første dagen var de ute i små omganger på altanen.

Dagen etter var de ute i hundegården. De stortrivdes og var ie mye skvetten for nye intrykk.Her er min svigerdatter Rita ute sammen med dem.

Valpene storkoste seg ute og med 3 voksne som passer på dem så er ingenting skummelt

Vegard´s skoleavslutning!

18.juni

Ja, så var grunnskolen ferdig og en ny epoke i livet venter.
Bygg og anleggslinja på videregående er valgt, kjempespennende.

Jeg er kjempestolt av deg og kjempeglad i deg!
Lykke til!

Her er resten av 10.klasse ved Melbu skole 08/09
En kjempefin gjeng. Ønsker dere alle lykke til på veien vider.

Vegard

Underholdning!
Her fremfører Nora, Angela, Siren, Nelly, Jenny og Solveig en sang til læreren som Henrik har skrevet. Gudjon, Fredrik og Vegard er korguter.

Her er alt det formelle ferdig og oppstilling til fotografering.

Pompel og Pilt.

Endelig!
Ut av skoleporten for siste gang.
En epoke på godt og vondt er over og verden ligger for dine føtter.
Nå har jeg bare en igjen her. Når hun er ferdig har jeg hatt barn sammenhengende i 25 år ved denne skolen. Ganske vanvittig å tenke på.

Renathe´s Graduation!

Samme dag 18.juni, var det avslutningsfest for min eldste datter på Høyskolen i Tromsø. Da var hun ferdig utdannet Pedagogisk leder (Førskolelærer). Jeg kunne jo dessverre ikke være til stede p.g.a Vegard´s avslutning men jeg var med i tankene mine.

Gratulerer så mye storepia mi.

Jeg er så utrolig stålt av deg og det du har fått til. Masse lykke til i jobben din som pedagogisk leder i barnehagen.
Kjempegla i dæ.

Strålende fornøyd studenter.

Lykke til videre alle sammen!

Ute i valpegården. Besøk av Tina og Tiril

Lekestund med storebror. Han er tålmodiheta selv Bamsegutten.

Endelig! Paveliongen er kommet opp i valpegården. Måtte jo ha noe å gjemme meg under vist det skulle bli mye regn. Valpene var ute hele dagene, de kunne jo ikke være alene ute og da flytta jo vi også ut. Paveliongen var tenkt som beskyttelse mot regn og sol. Nå var jo vi så heldig med sommeren i år så den ga super beskyttelse og skygge for sola for mennesker og dyr. Frem til rundt 20.juli hadde vi konstant nordavind, så temperaturen var ikke de høyeste ,selv om himmelen var blå og sola skinte. Med veggene mot nord nede fikk vi le og hadde hærlige dager.

Ingrid og Thomas på kanotur en kjempeflott sommerkveld.

Rundt Sangt Hans fikk jeg overta noen jorbærplanter. Hadde ikke anledning selv til å lage skikkelig jorbærland og mannen var på havet, så jeg tok noen palleskjørt, la sekker med jord oppi, som jeg bare spretta opp og satte plantene i. Plantene trives godt oppi der og vi fikk en liten smak. Til våren skal de plantes om og få seg et skikkelig hjem med god plass.

Feirin av Sangt Hans aften. Paveliongen kom til nytte, det regnet den dagen men vi satte tørt og lunt. Dette var siste dagen på godt over en mnd at det kom regn.

Marte og Sølvi på valpebesøk

Endelig oppdatering!

Ja det kan man vel trykt si. Har ikke blogget siden begynnelsen av juni, når jeg ser bort fra billedserien med valpene. Sommeren har gått i hundre og har ikke hatt tid og overskudd til blogging. Holder nå på å sortere flere hundre bilder og skal lage en liten kavalkade med tekst på juni, juli og august. Har skjedd mye denne sommeren så jeg har mye å fortelle:o).

Valpene!

Her kommer noen valpebilder. Tiden flyr og blogging og andre aktiviteter blir det liten tid til. Valpene er nå 7 uker og 3 dager gamle og nå er det ikke lenge før de flytter til sine nye hjem. Når neste helg kommer har jeg bare en igjen. Han skal heldigvis være her til 20 juli så det blir ikke helt tomt.

Moses med valpene. Aqua Balder og Akita Bella.

Akita Bella

Aqua Balder

De siste bildene her er tatt i går, lørdag 4.juli

Akita Bella

Alex

Askepott som vi kaller henne p.g.a tegningene i ansiktet.

(har ikke fått navn enda)

Alex

Mai sokken 09!

Endelig ferdig med mai sokkene mine. Det har tatt sin tid på grunn av skulder/nakke/rygg problemer, valper og det som står skrevet om i innlegget før dette. Går til fysikalsk behandling og blir bedre men det tar sin tid.

Uannett så er jeg nå ferdig med dem. Sokkene for mai heter Hubby House socks. Dette er tå opp sokker og jeg blir mer og mer glad i å strikke sokker på denne måten. Kan se vanskelig ut ved første øyenkast men det er faktisk enklere en man tror.

Har striket disse i Regia 4tråds design line og brukt regia 4 tråds ensfarget som kontrastfarge på pinner nr.3

Til minne om litjpøni

Torsdag i forige uke ble en av valpene til Ronja syk. Hun fikk store pusteproblemer og greide ikke å die eller å røre noe særlig på seg. Vi dro til dyrlegen og der ble det tatt røntgen og hun ble undersøkt på alle tenkelige måter. Dyrlegen mistenkte lungebettennelse, men kunne ikke si noe sikkert fordi hun pustet så anstrengt at det var umulig å høre noe når hun lyttet. Vi fikk penselin og beskjed om å gi henne 3ml. morsmelk vær time.

Hele natten igjennom ble hun våket over og gitt melk. På formiddagen begynte hun å komme seg og vi la henne til hos moren når de andre valpene diet og melka, kom slik at hun ikke trengte å anstrenge seg. På kvelden var hun betydelig bedre og vi var forsiktig optimist.

Natt til lørdag ringte klokka vær 2.time slik at jeg kunne sjekke at alt var bra og at hun fikk melk når de andre diet. Lørdagen gikk hun litt rundt i valpekassen og virka bedre, helt til kvelden kom, da ble hun slapp og hadde et par pusteanfall.

Natt til søndag var det igjen våkenatt over valpen. Hun var slapp og tydelig dårligere og fikk igjen melk vær time. Hun hadde anfall av pustebesvær og disse ble bare verre og verre utover søndag formiddag. Disse anfallene med pustebesvær var aldeles grusomme, måtte holde henne i strak linje loddrett for da ble hun rolig og det virket som om hun fikk puste litt da, tungen ble blå og du så hun var redd og hadde vondt. Må bare innrømme at jeg gråt mine modige tårer når hun hadde disse anfallene.

Vi tok igjen kontakt med veterinær men det var ikke samme som hadde vakt nå som på torsdag, så jeg tror ikke han forsto hvor syk hun var, vi tok kontakt for at vi hadde tatt den tunge avgjørelsen om å la det lille nurket skulle få slippe, men fikk beskjed om å gi henne matolje i tilfelle det var luft i magen og ble hun ikke bedre fikk vi ta kontakt igjen.

Nå ble hun bare verre og verre og etter et par timer tok vi kontakt igjen, vi ville ikke at hun skulle lide mer og nå fikk vi telefon.nr til veterinæren som hadde vakt på smådyrs klinikken. Heldigvis var det den samme som vi hadde vært hos på torsdag og hun forsto alvoret og var enig i avgjørelsen vår.

Vi dro av gårde med tungt hjerte men i visshet om at dette var det rette å gjøre. Da veterinæren hadde satt bedøvelsen på henne og pusten roet seg hørte hun årsaken til at litjpøni var syk. Hun hadde kraftig bi lyd på hjertet, det vil si hjertefeil, og da var det helt sikkert at vi hadde tatt rett valg.

Det er ganske utrolig hvor dype spor et slikt lite nurk kan sette og hvor knytta man blir til dem. Hun var bare 17.dager gammel men det virka som om hun har vært der bestandig.

Liten og syk.

Vesla tok den lille til sitt hjerte. At Vesla er en unik hund med kjærlighet og omsorg for alle har hun fått bevist til fulle. Ronja nærmest av-viste valpen og det er jo naturlig i dyrerike, men det er godt å vite at lille nurket fikk kjærlighet og pleie av Vesla den siste tiden her.

Hun vasket og stelte henne.

Hun lå sammen med valpen for å gi henne varme og hun våket over henne.

Nå er litjpøni reist over regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør,begynner det sin vandring til Regnbuebroen......

Der finnes det bølgende enger og åserhvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.

Det er nok av mat, vann og solskinn dersom sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke,

de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen,

akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfreds, bortsett fra en liten ting:

Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem,

-noen de måtte forlate.

Alle løper omkring og leker til den dagen kommer

da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten.....

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.

Plutselig løper han bort fra de andre,

flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham,

- fortere og fortere....

Han har fått øye på deg

og når du og din elskede møtes igjen

klynges dere til hverandre i usigelig lykke,

-for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet,

og hånden din kan igjen kjærtegne det elskede hode,

og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene

til vennen din, som så lenge har vært borte fra livet ditt,

-men som aldri forsvant fra hjerte ditt.

Så vandrer dere sammen over Regnbuebroen......