Til minne om litjpøni

Torsdag i forige uke ble en av valpene til Ronja syk. Hun fikk store pusteproblemer og greide ikke å die eller å røre noe særlig på seg. Vi dro til dyrlegen og der ble det tatt røntgen og hun ble undersøkt på alle tenkelige måter. Dyrlegen mistenkte lungebettennelse, men kunne ikke si noe sikkert fordi hun pustet så anstrengt at det var umulig å høre noe når hun lyttet. Vi fikk penselin og beskjed om å gi henne 3ml. morsmelk vær time.

Hele natten igjennom ble hun våket over og gitt melk. På formiddagen begynte hun å komme seg og vi la henne til hos moren når de andre valpene diet og melka, kom slik at hun ikke trengte å anstrenge seg. På kvelden var hun betydelig bedre og vi var forsiktig optimist.

Natt til lørdag ringte klokka vær 2.time slik at jeg kunne sjekke at alt var bra og at hun fikk melk når de andre diet. Lørdagen gikk hun litt rundt i valpekassen og virka bedre, helt til kvelden kom, da ble hun slapp og hadde et par pusteanfall.

Natt til søndag var det igjen våkenatt over valpen. Hun var slapp og tydelig dårligere og fikk igjen melk vær time. Hun hadde anfall av pustebesvær og disse ble bare verre og verre utover søndag formiddag. Disse anfallene med pustebesvær var aldeles grusomme, måtte holde henne i strak linje loddrett for da ble hun rolig og det virket som om hun fikk puste litt da, tungen ble blå og du så hun var redd og hadde vondt. Må bare innrømme at jeg gråt mine modige tårer når hun hadde disse anfallene.

Vi tok igjen kontakt med veterinær men det var ikke samme som hadde vakt nå som på torsdag, så jeg tror ikke han forsto hvor syk hun var, vi tok kontakt for at vi hadde tatt den tunge avgjørelsen om å la det lille nurket skulle få slippe, men fikk beskjed om å gi henne matolje i tilfelle det var luft i magen og ble hun ikke bedre fikk vi ta kontakt igjen.

Nå ble hun bare verre og verre og etter et par timer tok vi kontakt igjen, vi ville ikke at hun skulle lide mer og nå fikk vi telefon.nr til veterinæren som hadde vakt på smådyrs klinikken. Heldigvis var det den samme som vi hadde vært hos på torsdag og hun forsto alvoret og var enig i avgjørelsen vår.

Vi dro av gårde med tungt hjerte men i visshet om at dette var det rette å gjøre. Da veterinæren hadde satt bedøvelsen på henne og pusten roet seg hørte hun årsaken til at litjpøni var syk. Hun hadde kraftig bi lyd på hjertet, det vil si hjertefeil, og da var det helt sikkert at vi hadde tatt rett valg.

Det er ganske utrolig hvor dype spor et slikt lite nurk kan sette og hvor knytta man blir til dem. Hun var bare 17.dager gammel men det virka som om hun har vært der bestandig.

Liten og syk.

Vesla tok den lille til sitt hjerte. At Vesla er en unik hund med kjærlighet og omsorg for alle har hun fått bevist til fulle. Ronja nærmest av-viste valpen og det er jo naturlig i dyrerike, men det er godt å vite at lille nurket fikk kjærlighet og pleie av Vesla den siste tiden her.

Hun vasket og stelte henne.

Hun lå sammen med valpen for å gi henne varme og hun våket over henne.

Nå er litjpøni reist over regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør,begynner det sin vandring til Regnbuebroen......

Der finnes det bølgende enger og åserhvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.

Det er nok av mat, vann og solskinn dersom sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke,

de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen,

akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfreds, bortsett fra en liten ting:

Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem,

-noen de måtte forlate.

Alle løper omkring og leker til den dagen kommer

da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten.....

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.

Plutselig løper han bort fra de andre,

flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham,

- fortere og fortere....

Han har fått øye på deg

og når du og din elskede møtes igjen

klynges dere til hverandre i usigelig lykke,

-for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet,

og hånden din kan igjen kjærtegne det elskede hode,

og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene

til vennen din, som så lenge har vært borte fra livet ditt,

-men som aldri forsvant fra hjerte ditt.

Så vandrer dere sammen over Regnbuebroen......