Helt siden utgangen av Egypt, (Exodus), har Jødene feiret påsken som en av sine viktigste høytider, til minne om denne hendelsen.
I førkristen tid feiret man vårfest, "den store gledesfesten".
I katolsk tid skulle alle faste i 40 dager før påske, for å minnes at Jesus fastet 40 dager i ørkenen. Etter reformasjonen tok det mange generasjoner før fastetradisjonen gradvis ble svekket.
Kristne feirer påske til minne om Jesu død og oppstandelse. Nattverden ble innstiftet av Jesus under aftensmåltidet skjærtorsdag.
GAMLE PÅSKESYMBOLER
Egg har lang tradisjon som en del av påskefeiringen. I før-kristen tid var egget symbol for livskraft og nytt liv. Rundt vårjevndøgn (21. mars) begynner hønene igjen å verpe etter en lang og mørk vinter, og kyllinger klekkes på denne tiden. I riktig gamle dager grov folk ned egg i åkeren ved vårjevndøgn, for å få god avling. Etter hvert smeltet den gamle vårfesten sammen med den kristne påskefeiringen. I den kristne tradisjonen ble egget symbol på Jesu oppstandelse.
Fra gammelt av var påskeharen et fruktbarhetssymbol. Tyskerne bragte med seg påskeharen til USA. Dette ble stort sett ignorert av andre til en stund etter borgerkrigen. I dag er påskeharen, som kommer med sjokolade- eller marsipanegg markedsført av sjokoladefabrikantene
.
I katolsk tid skulle det være helgedagsfred langfredag. Men etter gammel norsk tradisjon skulle alle slite og sørge. Man tok derfor på seg det tyngst mulige arbeid. Enkelte la småstein i skoene for å minnes Jesu lidelser. Barna skulle være stille og fikk ikke leke, og alle - både voksne og barn skulle gå i gamle, slitte klær denne dagen.
Noen steder er det ikke så lenge siden det fremdeles var skikk å heise flagget på halv stang langfredag - og så heise det til topps på påskemorgen. I kirkene står alteret upyntet fra langfredag til om morgenen påskedag. Etter tradisjonen skal alteret 1. påskedag være pyntet med hvite blomster, som er gledens farge.
Mange steder var det vanlig å dra opp på en fjelltopp tidlig påskemorgen. Man trodde solen oppførte seg helt spesielt denne dagen og danset på himmelen, i glede over Jesu oppstandelse.
Den norske bonde er svært avhengig av et lite forutsigbart vær. Påsketider ble det tydet mange værtegn i gamle dager. Bl.a. ville det bli frost i lang tid fremover hvis det var frost natt til påskedag og påfølgende søndagsnatt. Dersom det regnet påskedagen var det varsel om en dårlig sommer.
I gamle dager trodde man at heksene dro til Bloksberg bl.a på skjærtorsdag. Da var det ekstra viktig at soplelima sto ute, ellers tok heksa en hest, ku eller geit istedet.
I Tyskland og Sveits dukket påskeharen opp som påskesymbol på 1700-tallet. I Nederland er det ikke så vanlig med sjokolade-egg. Der finner barna fargede, hardkokte egg, som påskeharen har gjemt utendørs.
Å farge og dekorere egg er en eldgammel tradisjon, fra orienten. I øst- og mellom Europa er egg-dekorering blitt en fantastisk kunstart. Bl.a. i Tsjekkia, Slovakia og Polen er det påskekonkurranser i egg-dekorering. I mange land var det tradisjon at jenter ga sin utkårede fargede påske-egg. Tyskland har tradisjon for å spise grønn-fargede egg skjærtorsdag, som på tysk heter Gründonnerstag.
Tidligere brant man påskelys i 40 dager - til Kristi Himmelfartsdag - for å symbolisere at Jesus var sammen med disiplene i 40 dager etter oppstandelsen.
I begynnelsen av forrige århundre (1900) var det nesten like vanlig at folk sendte hverandre påskekort, som julekort. Motivene var for det meste høner, kyllinger, egg, påskehare, barn og vårblomster. Tradisjonen med å sende påskekort har nesten helt dødd ut.
Å farge og dekorere egg er en eldgammel tradisjon, fra orienten. I øst- og mellom Europa er egg-dekorering blitt en fantastisk kunstart. Bl.a. i Tsjekkia, Slovakia og Polen er det påskekonkurranser i egg-dekorering. I mange land var det tradisjon at jenter ga sin utkårede fargede påske-egg. Tyskland har tradisjon for å spise grønn-fargede egg skjærtorsdag, som på tysk heter Gründonnerstag.
Tidligere brant man påskelys i 40 dager - til Kristi Himmelfartsdag - for å symbolisere at Jesus var sammen med disiplene i 40 dager etter oppstandelsen.
I begynnelsen av forrige århundre (1900) var det nesten like vanlig at folk sendte hverandre påskekort, som julekort. Motivene var for det meste høner, kyllinger, egg, påskehare, barn og vårblomster. Tradisjonen med å sende påskekort har nesten helt dødd ut.
Palmesøndag
Dette er dagen da Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. Han blir hyllet som konge, og menneskemengden bredte ut kappene sine og strødde palmegrener på veien til ære for ham.
Dette er profetert flere steder i Det gamle testamentet. I boka til profeten Sakarja står det følgende: ".......Se din konge kommer til deg. Retteferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel......"
Dette er profetert flere steder i Det gamle testamentet. I boka til profeten Sakarja står det følgende: ".......Se din konge kommer til deg. Retteferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel......"
Skjærtorsdag
Skjærtorsdag feires til minne om at Jesus spiste påskemåltidet sammen med disiplene sine. Før de skulle spise, vasket Jesus føttene til disiplene. Peter syntes dette var både overraskende og feil. Det var en oppgave for slaver og tjenere. Men Jesus ønsket å vise at slik han den kvelden vasket disiplenes føtter, slik kan han rense verden fra dens synd.
Måltidet Jesus spiste sammen med disiplene, var det jødiske påskemåltidet, en glededsfest til minne om da israelittenes blr fri fra det egyptiske slaveriet. Dette måltidet har et helt bestemt rutuale. All maten som er med, skal minne om bestemte hendelser. Usyret brød skal vise at forfedrene reiste fra Egypt i stor hast, charoscheth (en blanding av epler, nøtter, dadler og granatepler) er symbol på alt slavearbeidet. En bolle med salt vann skal minne om alle tårene folket har felt mens de var i Egypt. Hovedretten, påskelammet, skal minne om at Gud gikk forbi de husene der det var strøket blod på dørkarmer.
Måltidet Jesus spiste sammen med disiplene, var det jødiske påskemåltidet, en glededsfest til minne om da israelittenes blr fri fra det egyptiske slaveriet. Dette måltidet har et helt bestemt rutuale. All maten som er med, skal minne om bestemte hendelser. Usyret brød skal vise at forfedrene reiste fra Egypt i stor hast, charoscheth (en blanding av epler, nøtter, dadler og granatepler) er symbol på alt slavearbeidet. En bolle med salt vann skal minne om alle tårene folket har felt mens de var i Egypt. Hovedretten, påskelammet, skal minne om at Gud gikk forbi de husene der det var strøket blod på dørkarmer.
Tradisjoner Skjærtorsdag
Skjærtorsdag har fått navnet sitt etter det gammelnorske "skira". Det betyr å rense eller å vaske ren.
Man gjorde i gammel tid korsets tegn over alt det man holdt på med denne dagen. Det var viktig å unngå alt arbeid som medførte å stikke. Jesus ble stukket i siden av et spyd og i pannen av tornekronen, så man måtte ikke øke hans lidelser. Folk trodde også at det var denne dagen Jesu kors ble laget, og nåde den som brukte øks en slik dag. Bare det å tråkke på en trebit som var hugget på skjærtorsdag, var forbundet med fare - man ville bli halt resten av livet. Også rokken skulle man holde seg unna, for det var på skjærtorsdag man spant repet som de bandt Jesus med. I gamle dager trodde folk at på natt til skjærtorsdag dro heksene til Blokksberg. Da var det viktig at sopelimen stod ute på trammen, hvis ikke ville heksene ta med seg en hest, ku eller geit fra gården.
Langfredag
Dette er en spesiell dag i kirkeåret. det er den eneste dagen da den liturgiske fargen svart kan velges. Ved korsfestelsen oppfylte Jesus blant annet denne profetien: Jes 53, 3.5; Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi akulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom."
Tradisjoner Langfredag
Det knytter seg mange ulike skikker til langfredagen. Denne dagen pinte og plaget folk seg selv og andre etter beste evne. En skikk gikk ut på at både folk og fe skulle faste fra langfredag til påskedag. Til og med små barn som ble ammet, skulle ikke ammes før et stykke ut på dagen. En annen skikk gikk ut på å rise seg selv og andre med et bjørkeris. En del steder kalles fremdeles dvergbjørk for langfredagsris. Du skulle arbeide hardt på langfredag, det kunne være å kjøre møkk eller å ha storreingjøring i hus og fjøs og på den måten lide med Jesus. Å få ris, på lang-fredag var også en ganske utbredt skikk, dette var også for å lide med Jesus, men som var mer lek enn alvor her i landet. For ikke lenge siden var det skikk mange steder å flagge på halv stang langfredag. Flagget ble heist til topps på påskemorgen. I kirkene står alteret upyntet på langfredag og det brukes ikke lys. Langfredag kan også sort brukes som liturgisk farge.
Tradisjoner påskeaften
Påskeaften arbeidet man ofte på spreng i kjøkkenet. Det var siste dag i fasten, og man forberedte seg på å gå over på annen kost igjen. Denne dagen ble også kalt påskesmellkvelden og skrallekvelden. Det ble tent opp ild og skutt opp i lufta for å markere farvel til fasten. Men også for å skremme vekk trollkjerringer og andre onde makter som lifta var full av.Man brukte å gjenne unna sopelimen denne dagen for å unngå heksebesøk. Heksene samlet seg nemlig på kirkegårdene for å skrape irr og rust av kirketårnene. De brukte dette til trolldom senere.
1. påskedag
Dette er dagen hele den kristne verden bygger sin tro på, dagen Jesus stod opp fra de døde.
Kvinnene som kom til graven påskemorgen for å avslutte stellet av Jesu legeme, ble de første som kunne fortelle om oppstandelsen. Jesu død og oppstandelse la et helt nytt grunnlag. Uansett om vi tror Jesus er Guds sønn eller ei, startet det som skjedde en ny tidsregning. Dette bekrefter at det var noe svært vesentlig som hadde hendt.
Tradisjoner 1.påskedag
Det knytter seg svært mange tradisjoner til påskedagen. Låvegulvet måtte være sopt for da skulle Jomfru Maria danse, andre steder sa man at Maria danset med solen på et sølvfat. Mange steder begynte man rundt påsketider å forbrede seg på å slippe dyra ut på beite. Det var vanlig at bjellekua fikk bjelle på første påskedag. Noen steder gav man grøt til bjørnen, det ble kalt bassegraut og skulle blidgjøre rovdyra før kveget ble sluppet ut. Det var imidlertid skummelt å være den første som fyrte opp i ovnen påskemorgen, for da ville rovdyra ta buskapen. En annen grunn til å være forsiktig med å fyre opp for tidlig denne dagen var et det ble sagt at trollkjerringer kunne skaffe seg makt over andre, ved å nettopp være den som fyrte opp først. Ingen ville jo bli kalt trollkjerring.
Det var vanlig å gå tidlig ut om morgenen for å se sola danse i soloppgangen denne dagen.
Påskedagen skulle folk ta på seg rene klær. I fastetiden skulle de bruke de samme klærne hele tiden, så de var nok temmelig skitne etter 46 døgns bruk.
Unge gifteferdige jenter gikk påskedag med et egg plassert mellom brystene. Hensikten var at guttene skulle forsøke å få tak i det.
Hvis det var frost natt til påskedag og den påfølgende søndagsnatt, ville det bli frost i lang tid. Dersom det regnet påskedagen, var det et varsel om dårlig sommer.
Påskedagen skulle folk ta på seg rene klær. I fastetiden skulle de bruke de samme klærne hele tiden, så de var nok temmelig skitne etter 46 døgns bruk.
Unge gifteferdige jenter gikk påskedag med et egg plassert mellom brystene. Hensikten var at guttene skulle forsøke å få tak i det.
Hvis det var frost natt til påskedag og den påfølgende søndagsnatt, ville det bli frost i lang tid. Dersom det regnet påskedagen, var det et varsel om dårlig sommer.
Symbolikk i påsken
Korset
Korset
Sol
Kristendommen omskapte denne solfesten til feiringen av Jesus oppstandelse i påsken. Helt inn til det 20. århundre har barn og voksne dratt opp på åser og fjell for å se soloppgangen påskemorgen. Da danset sola og lekte seg av glede over Jesu oppstandelse, ble det sagt.
Lam
Spirende kvister/palmegrener
Palmegrener symboliserer seier og glede. De minner om palmegrenene som ble lagt ut for Jesus ved inntoget i Jerusalem.
Selje var i gamle dager knyttet til påsken. I Norden, England og Tyskland ble treet i katolsk tid kalt palme, en betegnelse som ifølge botanikeren Linné, kommer fra Russland. Da Jesus red inn i Jerusalem palmesøndag ble det strødd palmeblader på veien. Siden palmer er mangelvare på våre kanter, ble det vanlig å bruke seljekvister. Kom palmesøndag så tidlig at selja ikke blomstrer, skar man kvister og satte dem i vann i et varmt værelse i god tid før påske. I katolsk tid gikk menigheten i prosesjon med velsignede «palmegreiner».
Tornekrone/krans
Kransen minner om Jesu lidelse og død.
Påskeliljer
Påskeliljer
Blomstene symboliserer det nye livet vi kan få gjennom Jesus.
Høne/egg/kyllinger
Ingen påske uten egg. Bruken av påskeegg er en av de eldste og mest utbredte festskikker som finnes. I katolsk tid begynte man alltid påsken med å spise viede egg. Allerede i middelalderen ble egget godkjent som symbol på oppstandelsen og tatt i bruk i påskeforkynnelsen. Det finnes for eksempel bilder som viser den oppstandne Kristus som stiger opp av et knust egg. Egge minner oss om å bli født på ny.Opprinnelig er dette hedenske fruktbarhetssymboler, men de forbindes også med den kristene påskefeiringen.Kyllingene er små og hjelpeløse, et bilde på oss mennesker. Høna er bilde på Jesus omsorg og kjærlighet til oss.I folketroen var egget et viktig fruktbarhetssymbol. Egg blir tolket som selve livskimen. Å fargelegge egg er fortsatt en levende påskeskikk i Norge som i mange andre land.
Påskekyllingen er et nordisk påskesymbol. Kyllinger er et vårtegn. På denne tiden legger hønene massevis av egg, og dermed blir det også kyllinger. Påskekyllinger er populært som påskepynt. Fargen er også viktig, gult er jo påskens farge. Men som egget, er også kyllingen blitt et symbol på nytt liv og på Jesu oppstandelse. Kyllingen bryter ut av skallet slik Jesus brøt seg ut av graven.
Hane
Hanen minner oss om at Peter fornektet Jesus tre ganger. Hanen som ofte står på kirkespirene står for årevåkenhet.
Fargene.
Gult er påskefargen for de fleste av oss. Det er solens farge og symboliseres gjerne ved gule påskekyllinger og gule blomster som påskeliljer og tulipaner. Vi pynter med gule lys, servietter og duker.
I kirkengjelder andre farger som gjelder. Hver periode i kirkeåret har sin spesielle farge som understreker helligdagenes budskap. I påsken brukes disse fargene:
- Fiolett: Botens og angerens farge. Brukes i fastetiden, skjærtorsdag og langfredag.
- Hvitt: Gledens, lysets og renhetens farge. Minner om Kristi rettferdighet. Brukes fra 1. påskedag til 6. søndag etter påske. Kan også brukes skjærtorsdag.
- Sort: Symboliserer tomhet, sorg, død og mørke. Kan også brukes langfredag.
-Grønt: Symboliserer liv og vekst
I kirkengjelder andre farger som gjelder. Hver periode i kirkeåret har sin spesielle farge som understreker helligdagenes budskap. I påsken brukes disse fargene:
- Fiolett: Botens og angerens farge. Brukes i fastetiden, skjærtorsdag og langfredag.
- Hvitt: Gledens, lysets og renhetens farge. Minner om Kristi rettferdighet. Brukes fra 1. påskedag til 6. søndag etter påske. Kan også brukes skjærtorsdag.
- Sort: Symboliserer tomhet, sorg, død og mørke. Kan også brukes langfredag.
-Grønt: Symboliserer liv og vekst
Brød
Påskebrød bakes i mange land som en hyllest til påsken. I Israel baker man "matzah", i England bys det på rosinfylte kors-boller langfredag og i Peru baker barna brød i form. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar