En kveld vi kom kjørene hadde en skjønne lille skapningen forvillet seg langt fra sitt rette element og mammaen sin. Stakkaren var helt forstyrret og her måtte noe gjøres.
Storegutten fikk tulla et pledd om den så den ikke skulle bli redd og så bar han den ned i fjæra igjen.
Først satte han den lille selungen på tangen, nært havet, men den krøp etter når han gikk opp.
Han kan ikke være gamle karen denne.
Han måtte lengre ut med den og vasset et godt stykke ut før han satte den ned i vannet.
Vi får bare håpe på at den fant mammaen sin og at han greide seg. Var å kikke etter han dagen etter men kunne ikke se den, så vi håper at det ble en lykkelig gjenforening.